Jeg har aldri jobbet som leder, men likevel vært en leder og drevet min egen lille virksomhet i 11 år! Fra det øyeblikket jeg ble mor, ble livet snudd opp ned og det har vært en fantastisk reise!

Jeg har fått et spørsmål av venner, familie og kollegaer mange ganger før: «Hvordan får du det til?» «Hva gjør du for at barna hører på deg og gjør som du ber dem om, uten å krangle?». Ikke bare gjør barna det de får beskjed om, men de bidrar hjemme, og sier selv at de gjør det fordi de vil. Mine barn får ikke lønn eller penger for å bidra hjemme og det er bevisst!

Jeg blir litt oppgitt når folk sier at barn er snille eller flinke. Barn er ikke født snill/slem eller flink/dårlig. Ja, man har selvfølgelig ulike utgangspunkt og det er sosiale og biologiske årsaker som ofte ligger til grunn.  Mye kan man ikke gjøre noe med, men noe kan!

Hva gjør jeg? Jeg har investert tid og hardt arbeid. Jeg vet at dette er et sårt tema. Barna våre er det viktigste vi har. Jeg vil at du leser videre med utgangspunkt i at jeg er klar over at det finnes mange varianter, ulike utfordringer og at det totale bildet i livet gir ulike utfall. Så jeg sier ikke at de som har utfordringer har seg selv å takke. Tvert imot vil jeg at dette skal gi håp og motivasjon til deg som leser. Å skape et hjem, en familie, eller om det er å skape og utvikle en virksomhet, så gjelder det å investere tid, hardt arbeid og ikke minst så krever det tålmodighet.

Det krever evne til å tilpasse seg, være nysgjerrig og ydmyk. Det krever tilstedeværelse, vilje og mot. Det krever gjensidig respekt, ubegrenset kjærlighet og omsorg, evne til å skape tillit, trygghet og forutsigbarhet. Jeg viser til mine barn at de er viktige, at de betyr noe. At det de gjør, tenker og føler er viktig for meg. Det er viktig for meg at barna mine føler seg sett. Jeg gir samme oppdragelse til begge, men ser samtidig hvert enkelt behov. Min sønn på 7 har ikke de samme behovene som min datter på 11. De er to ulike individer med ulikt utgangspunkt, ulik personlighet og ulikt behov. Jeg jobber med å skape et hjem i form av en forventning om at alle bidrar, da det er alle sitt hjem. Det er ikke mitt hus, mitt kjøleskap og min mat. Vi er en familie, et team som gir alle like rett og like muligheter, men som også gir ansvar. Alt dette tilpasset alder naturlig nok. Min datter på 11 er mer selvstendig og jeg forventer mer av henne enn min sønn på 7.

Ved å tenke på og bruke alt det jeg har nevnt over i hverdagen med mine barn, har jeg vist dem at de er elsket, at de er verdifulle, at de er sterke individer som får til det de vil, hvis de vil det nok og jobber nok for det. Jeg beskytter dem, samtidig som jeg forbereder dem til livets motstand og utfordringer. Jeg lærer dem ansvar og konsekvens, men jeg gir dem også følelsen av mestring, og at de er del av noe større og at deres bidrag er verdifullt. Noen ganger må jeg selvfølgelig fortelle dem hva de skal og ikke skal gjøre, eller hva de kan og ikke kan gjøre. Veilede dem er vel et riktig ord å bruke.  En god balanse er viktig. Jeg stiller dem spørsmål som får dem til å tenke og komme med sine tanker og meninger. Jeg ønsker å få dem til å reflektere selv over hva de tror det gjør med sin søsken eller venn når han eller hun gjør noe som kanskje var litt dumt. Få dem til å tenke selv og velge selv å si unnskyld når de ser og forstår at det de gjorde var dumt. Jeg prøver å legge til rette for at de skal bruke kreativiteten sin og skape ting med egne hender, men også i form av fantasi som jeg ser kommer til uttrykk i ulike former.

Så hva har alt dette med ledelse å gjøre, tenker du kanskje?

Hvis du som leder kan se på dine ansatte som din «familie» og tenke over de tingene jeg har nevnt over, har du kommet langt på vei. Jeg brenner enormt for tema ledelse og hvilken rolle ledelse har for en virksomhets overlevelse og i beste fall vekst i et marked med høy konkurranse og der utvikling skjer i en rekordfart.

Jeg mener at alt det jeg skriver over bør ligge til grunn for å kunne jobbe med vekst, utvikling og konkurransefortrinn i markedet! Du må legge til rette for at ansatte kjenner på en affektiv organisasjonsforpliktelse. De skal oppleve mestring, utvikling og omsorg. De skal oppleve gjensidig tillit, men også føle seg viktig og verdifull. Oppleve å få lov til å bruke kreativitet og gode løsninger. Ansatte må være med å bidra inn i et team der alle ønsker organisasjonen som helhet det beste.

Med begrunnelse i ovennevnte vil du øke sjansen betraktelig for at medarbeiderne får opplevelsen av økt indre- og prososial motivasjon og affektiv organisasjonsforpliktelse med ønsket atferd og holdninger som igjen påvirker produktivitet, kvalitet og resultater til det bedre. Dette bidrar igjen til mindre turnover og turnoverintensjon i organisasjonen.

Personlig jobber jeg daglig med å utvikle meg selv som mor, datter, søster, kollega, venn, kone, svigerdatter, svigersøster, og tante.
Jeg utfordrer meg selv og folk rundt meg så ofte jeg kan. Hvis vi sitter på det som er trygt og godt og ikke minst den enkleste utveien, vil vi ende opp med å møte veggen. Utvikling skjer når du kaster deg inn i nye utfordringer, prøver og feiler, og ikke minst jobber hardt mot et mål. Jeg har hatt mål hele livet. Når jeg når målet, setter jeg nye. Noen vil kanskje tenke at jeg er utålmodig og utakknemlig. Selv mener jeg det er aller høyst nødvendig.
Når det kommer til oppdragelse, kan man ta den lette utveien og ta snarveier, for å overleve dagen, uken, måneden og året. Det er fort gjort når du er sliten, frustrert og lei. Jeg har gitt mye av meg selv og min tid til barna. Men for pokker så stolt jeg er og hvor godt jeg nyter av at mine barn har fått de mulighetene jeg har gitt dem til å lære, reflektere, føle, gjøre og mene!

Takk til teamet mitt Even, Ariel-Josefine og Theodor❤